Er det mulig å pode en pære på et epletre, og hvordan gjør man det riktig?
Innhold
Vil det være mulig å vaksinere?
Selve spørsmålet «Kan en pære podes på et epletre?» utløser ofte debatt. Faktisk er begge trærne kjernefrukter og rosaceae, noe som betyr at de er genetisk beslektet. Videre har de omtrent samme trestruktur, noe som er viktig for kvistens overlevelse og levetid. Muligheten for denne typen poding har allerede blitt bekreftet av en rekke vellykkede eksperimenter. Nybegynnere anbefales imidlertid å først øve på ville trær.
Men å pode et epletre på et pæretre er mye vanskeligere, og en nybegynnergartner vil mest sannsynlig mislykkes med et slikt forsøk – pæretreet regnes som en veldig "egoistisk" avling.
Å velge en arv
Scionen må tas fra et allerede fruktbærende, ungt og sunt tre. Stiklingen tas best fra sørsiden av kronen. Den skal være omtrent like tykk som en blyant (5–8 mm) og ha 4 til 7 utviklede knopper. Vekstdelen skal være tydelig synlig. Den optimale lengden på stiklingen er omtrent 40 cm.
Det anbefales å ta stiklinger rett før poding, men de kan også høstes om høsten, etter at bladene har falt og før det kalde været setter inn. I dette tilfellet bør de oppbevares i kjøleskap eller kjeller i litt fuktig jord eller duk ved en temperatur på 0 til 2 °C til våren. Senere høsting er uønsket, da stiklingene har mindre sjanse for å slå rot og kan skade selve pæretreet.
Valg av grunnstamme
For å kunne pode en pære på et epletre, bør du velge en ung, aktivt voksende grunnstamme som er motstandsdyktig mot fysiologiske og smittsomme sykdommer, frost og andre ugunstige forhold. Du kan også pode en pære på et villt epletre – disse er vanligvis mer hardføre enn dyrkede trær.
Grunnstammen kan være et ganske modent, sunt tre. Den bør være fri for mose og grater, og grenene og stammen bør være rene og sterke.
Det er viktig at begge varianter hadde de samme modningsperiodene.
Steg-for-steg-instruksjoner
Kvist og grunnstamme er valgt – la oss nå se på hvordan man poder et pæretre riktig.
Først, velg riktig tidspunkt. De beste resultatene kan oppnås ved å pode en pære på et epletre om våren. For tempererte klimaer er den beste tiden slutten av april til begynnelsen av mai, når sevjen flyter aktivt. Vårpoding bør gjøres når det ikke er fare for frost, men før blomstringen begynner.
Er det mulig å pode om sommeren eller høsten? Teoretisk sett ja, men på grunn av forskjellen i avlinger går sammenvoksingen saktere, og det er en risiko for at kvisten ikke rekker å bli sterkere før vinteren.
Det finnes flere måter å pode en pære på et epletre. Vi skal se på de mest populære trinn for trinn.
En velprøvd metode for poding av pæretre er kopulering. Ved å velge ut kvister med samme tykkelse, kuttes de med en desinfisert kniv i en 30-graders vinkel og plasseres kutt mot kutt. Det er avgjørende at de matcher ned til millimeteren. Snittet festes med film, tape eller elektrisk tape. Denne metoden er relativt rask; den eneste ulempen er at det ikke alltid er lett å finne perfekt matchende kvister og nøyaktig matche kuttvinklene på grenene.
Det finnes en forbedret kopuleringsmetode der kuttet på begge grener ikke gjøres jevnt, men sikksakkformet – dette er vanskeligere, men forbedrer passformen betydelig.
Du kan pode et epletre på lignende måte med en podesaks. Velg kvister med matchende diameter. Klipp dem av med en saks og plasser kvisteskuddet mot snittet på rotstokken, og fest deretter skjøten. Saksens blader har fordypninger (U- eller V-formet), noe som sikrer en sikker passform og identiske kutt ned til millimeteren. Ulempene med denne metoden er at saksen kan knuse vevet, noe som gjør at kvisteskuddene tar lengre tid å pode og er mindre effektive. Bladene er også vanskelige å desinfisere.
En annen praktisk metode for poding av pærer om våren er «bak barken»-metoden. En gren på omtrent 4 cm tykkelse kuttes av fra rotstokken og trimmes med en kniv. Et vertikalt snitt på 3–4 cm lages i barken nær kanten og bøyes forsiktig bakover. Et langt, diagonalt snitt lages på kvistens pode og settes inn i kuttet i barken. Snittet skal feste seg så tett til treet som mulig. Til slutt festes kvisten med tape, og det synlige kuttet på rotstokken behandles med hagetjock. Denne metoden gjør det mulig å pode to kvister samtidig på en enkelt stor gren.
En lignende metode for å pode en pære på et epletre er å bruke en kløftpode. I dette tilfellet, lag et 5-7 cm dypt snitt på kuttstedet. Du kan bruke en kniv, eller, hvis grenen er stor, en øks. Lag to snitt på kvisten for å lage en skarp kile og stikk den inn i kløften slik at kambiumlagene berører hverandre tett. Som med "under barken"-metoden, kan to kvister i dette tilfellet podes samtidig. Etter å ha festet kvisten, dekk de eksponerte områdene med lakk.
Hvis kvisten slår rot, vil den begynne å produsere nye blader i løpet av 2–3 uker.
Gartnerens tips
Før du poder en pære på et epletre, husk å desinfisere verktøyene dine. Unngå å berøre kuttene med hendene mens du arbeider. Et ferskt trekutt er like utsatt for infeksjon som et åpent sår på en person eller et dyr.
Podeprosessen må utføres svært raskt, ideelt sett på under ett minutt, ellers vil sevjen begynne å tørke ut, noe som gjør det vanskelig å slå rot. For å fremskynde prosessen kan to personer jobbe sammen.
Hvis kvisten overlever, men utvikler seg dårlig, kan du pode et nytt skudd på samme tre, denne gangen fra selve kvisten. Dette skuddet, som utviklet seg på rotstokkens sevje, vil være mer kompatibelt.
Hvis disse typene podeeksperimenter er vellykkede, kan du prøve å pode et epletre på et pæretre i fremtiden.
Video: «Poding av en pære på et epletre»
Denne videoen viser deg hvordan du selv kan pode et pæretre på et epletre.