Vanlige ugress i hagen og grønnsakshagen
Innhold
- 1 Klassifisering av ugress i hagen
- 2 Skadene og fordelene med ugress
- 3 Vanlige ugress i hagen og grønnsakshagen
- 3.1 Ambrosia artemifolia
- 3.2 Åkertistel
- 3.3 Jordelv, eller kattemynte
- 3.4 Veronica filamentosa
- 3,5 Åkerbinde, eller bjørk
- 3.6 Galinsoga tetraradiata
- 3.7 Fugleknotweed, eller knotweed
- 3,8 Barnyard gress, eller barnyard gress
- 3.9 Vanlig tresyre, eller harekål
- 3.10 Kløver
- 3.11 Geiteskjegg
- 3.12 Commelina vulgaris
- 3.13 Brennesle
- 3.14 Krypende smørblomst
- 3.15 Valmuefrø
- 3.16 Hvit gåsefot, eller quinoa
- 3.17 Kanadisk fleabane
- 3.18 Kikved, eller kikved
- 3.19 Euphorbia squatis
- 3.20 Mose
- 3.21 Bluegrass
- 3.22 Løvetann
- 3.23 Åkerpurketistel
- 3.24 Gjeterpung
- 3,25 Kløvere
- 3,26 Plantain
- 3,27 Vanlig malurt
- 3,28 Portulakk
- 3,29 Kvikgress
- 3.30 Rositsjka
- 3.31 Duftende fiolett
- 3,32 Tistel, eller stikkende burdock
- 3,33 Amaranthus retroflexus
- 3,34 Åkerpennykarse
- 3,35 Dødnettle
- 4 Ugressforebygging
Klassifisering av ugress i hagen
Ubudne gjester dukker opp i hageparseller av ulike årsaker. Frø kan bli båret med vinden eller introdusert sammen med organisk gjødsel. Dårlig kvalitet på frøplanter kan også være en årsak. Noen ganger forblir ugressfrø i bakken i flere år før de spirer.

I botanikk klassifiseres ugress på flere måter, hvorav én er basert på levetid. Ugress klassifiseres som flerårige og toårige. Sistnevnte er delt inn i fire kategorier:
- Våravlinger er den vanligste ettårige arten, og finnes nesten overalt;
- vinteravlinger - de kan oftest sees i åkre med vinteravlinger;
- flyktige planter – har en levetid på bare noen få måneder;
- toårige planter - de er preget av en vekstsesong som varer i to sesonger.
En annen klassifisering av ugress er ved formeringsmetode. Hageskadedyr kan formere seg med frø eller vegetativt. Flerårige ugress forblir vanligvis i sitt habitat og vokser på samme sted sesong etter sesong.
Ugress er også delt inn i parasittiske og ikke-parasittiske. Parasittiske ugress krever et "byttedyr" for å trives, ettersom de mangler et rotsystem og ikke kan mate seg selv. Ikke-parasittiske ugress vokser uavhengig.
Video: Slik dreper du ugress i hagen din
I denne videoen vil en ekspert fortelle deg hvordan du effektivt kan bekjempe ugress i hagen din.
Skadene og fordelene med ugress
Så snart vi oppdager vill ugress, skynder vi oss å fjerne det før det forårsaker skade i hagen eller blomsterbedet vårt. Hvis vi lar prosessen fortsette og lar ugresset vokse, er hele tomten i fare:
- avlingene vil avta betydelig;
- jordens giftighet vil øke;
- risikoen for å utvikle sopp-, virus- eller bakteriesykdommer vil øke;
- det vil bli mangel på næring og fuktighet for grønne avlinger;
- planter vil lide av mangel på sollys;
- Mulig forgiftning av kjæledyr.
Men ikke alt ugress er like skadelig. Noen har medisinske egenskaper, fungerer som fôr, og er noen ganger til og med spiselige. Noen ugress har også en gunstig effekt på jordstrukturen ved å løsne den med sine kraftige rotstokker.
Vanlige ugress i hagen og grønnsakshagen
Det er svært vanskelig å telle antall ugresssorter. Mer enn 1400 arter vokser bare i Russland. Vi skal diskutere de vanligste skadedyrene i den sentrale delen av Russland og Moskva-regionen nedenfor.
Ambrosia artemifolia
Den vokser opp til 2,5 meter og slår seg oftest langs veikanter eller i nærheten av vann. Den er svært farlig for folk som er utsatt for allergier, og påvirker også kvaliteten på meieriprodukter negativt hvis den finnes i husdyrgress.

Åkertistel
Den har et kraftig rhizom, 4 meter langt. Planten når en høyde på omtrent halvannen meter. Den vokser i utkanten av skoger og i områder med fruktbar jord. Den er farlig fordi den fortrenger enhver avling når den vokser.

Jordelv, eller kattemynte
Et krypende, flerårig ugress med kraftige skudd. Det vokser i oppgravde områder der ingenting ennå er plantet, eller i skoger. Jordstengler er giftig og kan forårsake forgiftning hos kjæledyr.
I folkemedisinen brukes kattemynte som et antiseptisk middel, samt mot forkjølelse og metabolske forstyrrelser.

Veronica filamentosa
En svært attraktiv flerårig ugressplante med små, snøblå blomster. Den trives i fruktbar, fuktig jord. Den vokser kraftig og kan dekke et stort område på kort tid.

Åkerbinde, eller bjørk
En klatrende ugressplante med fleksible, tynne stengler opptil 2 meter lange og et rotstokk som strekker seg flere meter dypt. Den angriper oftest bærbusker (som bringebær eller rips). Faren ligger i at den kan kvele avlingen.

Galinsoga tetraradiata
En seig ettårig ugressplante. Den vokser opptil 80 cm og sprer seg svært raskt. Den trives i veldrenert jord og foretrekker høy luftfuktighet. Den vokser oftest inntil flerårige planter eller under trær.

Fugleknotweed, eller knotweed
Denne ettårige ugressplanten vokser og danner tette kratt opptil en meter høye. Den har medisinske egenskaper (senker blodtrykket, bekjemper forstoppelse og stopper blødninger) og er en god honningplante. Den er også ofte inkludert i kostholdet til husdyr.

Barnyard gress, eller barnyard gress
Dette ugresset vokser som små busker på litt over en meter. Det er spesielt aktivt etter langvarig nedbør. Det er skadelig for solsikkeavlinger og noen rotvekster (som rødbeter og gulrøtter).

Vanlig tresyre, eller harekål
Det er et svært robust ugress som vokser i klumper og danner små flekker. Det kan raskt kvele andre vekster. Det blomstrer med små, snørosa blomster.

Kløver
En flerårig ugressplante som foretrekker jord med lavt nitrogeninnhold. Den vokser opp til halvannen meter og tilpasser seg lett ethvert klima. Den har antiseptiske, febernedsettende og vanndrivende egenskaper.

Geiteskjegg
En toårig ugressplante som finnes langs veikanter, skogkanter og enger. En moden plante blir ikke mer enn en meter høy. Den blomstrer med små, knallgule blomsterstander. Geiteskjeggrot brukes i folkemedisinen for å behandle diabetes.

Commelina vulgaris
Denne ettårige ugressplanten er hjemmehørende i østlige land (Kina, Japan). Commelina er en medisinplante – den bekjemper Staphylococcus aureus og fremmer eliminering av overflødig væske fra kroppen.

Brennesle
En av få ugressarter som brukes i matlaging, den vokser opptil to meter og er svært motstandsdyktig mot kjemikalier. Den foretrekker fuktig jord med høyt nitrogeninnhold.

Krypende smørblomst
En krypende staude som kan bli opptil en meter høy, og blomstrer med små, knallgule blomster. Den trives i vannfylt jord og i skyggen av andre vekster. Den vokser raskt og er svært motstandsdyktig mot ugunstige forhold.

Valmuefrø
En ettårig plante som blir omtrent 80 cm høy, blomstrer med lyse, skarlagenrøde blomsterstander, som senere gir opphav til frøkapsler. Den finnes oftest på pløyde åkre eller langs veikanter. Den er farlig fordi den undertrykker avlinger og skaper overdreven skygge.

Hvit gåsefot, eller quinoa
Et ugress som dukker opp tidlig på våren og fortsetter å vokse til den første frosten. Det blir opptil halvannen meter høyt, med et grunt rotsystem. Hvit gåsefot kan brukes i matlaging eller til medisinske formål.

Kanadisk fleabane
Et annet navn på dette ugresset er steppegress. Det tåler harde vintre og blir opptil to meter høyt. Det dukker oftest opp i nærheten av bomull, grønnsaker og korn.
Kanadisk fleabane er rik på essensielle oljer som bidrar til å stoppe blødninger.

Kikved, eller kikved
En annen frostbestandig ugressart som tåler temperaturer under null, den er en av de første som dukker opp i hager, noe som setter gulrotavlingene i fare. Kjøttgræs er en god honningplante og et sunt supplement til husdyrs kosthold. Den kan også tilsettes i salater.

Euphorbia squatis
Et vanskelig utryddet ugress med kraftige stengler og et utviklet, dyptvoksende rhizom. Det trives i kornåkre. Euphorbia inneholder en giftig melkesaft, som i moderate doser brukes mot mage-tarmproblemer.

Mose
En hurtigvoksende plante som kan bli opptil en halv meter høy. Den trives i vannfylte områder, lavland og skyggefulle steder. Den er ofte årsaken til vannlogging i åkre. Den er farlig fordi den raskt fortrenger naboplantinger.

Bluegrass
En ettårig ugressplante, som oftest finnes i lavtliggende, dårlig drenert jord. Det er ganske vanskelig å få øye på denne ugressplanten når den først vokser – den blir bare synlig når den blomstrer. Men når du først har fjernet blågress fra tomten din, vil den ikke komme tilbake.

Løvetann
En plante med et høyt utviklet rhizom, den er svært vanskelig å utrydde med kjemikalier alene. Den vokser på tomme steder der ingenting er plantet ennå. Løvetannblader tilsettes salater og brukes også medisinsk.

Åkerpurketistel
En flerårig tornete ugressplante med en sterk rhizom og knallgule blomster. Den vokser opptil to meter. Den foretrekker fuktig, næringsrik jord. Noen ganger vokser den rikelig i myrlendte områder. Til tross for sin ugressrike natur er den en god honningplante.

Gjeterpung
Denne stauden har en ganske lang vekstsesong, fra midten av våren til den første frosten. Etter hvert som den vokser, danner den klumper opptil 40 cm høye, og blomstrer med små, snøhvite, skjermformede blomster.

Kløvere
Ugress har grunne røtter, noe som gjør dem enkle å fjerne fra et område. De blir opptil 1 m høye og har seige blader og stilker. Mårra vokser i næringsrik, kalkholdig jord.

Plantain
Et ugress kjent for mange for sine medisinske egenskaper (hemostatisk, antiseptisk). Det vokser i tett jord eller vannfylte områder. Hvis det ikke kontrolleres, sprer det seg veldig raskt og tar over et stadig større område. Groblad er ganske lett å utrydde.

Vanlig malurt
Et vanskelig å kontrollere ugress som vokser på øde jorder, i veikanter og nær vann. Det blir opptil 2–2,5 meter høyt, har en særegen krydret aroma og bitter smak, og er en plante som inneholder essensielle oljer. I folkemedisinen brukes det til å redusere hevelse, helbrede sår og lindre spasmer.

Portulakk
En ettårig bunndekkplante som kan bli opptil 60 cm høy. Dens karakteristiske trekk inkluderer utseendet som ligner et dekorativt "teppe" og små, kjøttfulle, ovale blader. Portulakk vokser veldig raskt, så den bør fjernes så snart den oppdages.

Kvikgress
Etter hvert som den vokser, danner den frodige, urteaktige busker med rotstokker som strekker seg 20–25 cm dypt. Sørg for å fjerne alle røtter grundig når du luker, ellers vil nye skudd dukke opp i løpet av et par dager. Hvetegress brukes medisinsk mot blærekatarr.

Rositsjka
Et ettårig ugress opptil 1,5 m høyt. Det kjennetegnes av sterkt forgrenede skudd og brede blader. Det vokser inntil mais, grønnsaker og hagevekster, og undertrykker aktivt grøntområder.

Duftende fiolett
En prydplante med knall lilla blomster. Den blomstrer tidlig på våren og sprer seg raskt over området. Den foretrekker godt fuktet jord og tolererer ikke tørre perioder. I folkemedisinen brukes fioler mot søvnløshet, gikt og nyrestein.

Tistel, eller stikkende burdock
Et av få ugress som kan vokse kraftig i den brennende solen. Det har et sterkt, utviklet rhizom. Det er farlig fordi det raskt fortrenger andre vekster. Det brukes medisinsk mot allergier og dermatologiske problemer.
- Den har et kraftig, utviklet rhizom.
- Tistel erstatter raskt andre avlinger.
- Tistel, eller stikkende burdock
Amaranthus retroflexus
En ettårig ugressplante som blir opptil 1,3 m høy. Bladene tilsettes i salater, og frøene gis til kyllinger eller ender. Amaranth er også kjent for sine medisinske egenskaper: den reduserer betennelse, stopper blødninger og desinfiserer.

Åkerpennykarse
Ugresset, som oftest finnes i åkre sådd med kornvekster, vokser til 0,3–0,4 m høyt og blomstrer med små, snøhvite blomsterstander. I folkemedisinen brukes det for å forebygge kreft og kjønnssykdommer.

Dødnettle
En ettårig urteaktig plante som blir omtrent 40 cm høy, trives i skyggefulle områder, fyller aktivt all tilgjengelig plass og kveler naboplantinger. Dødsnesle er kjent for sine medisinske egenskaper for lever-, nyre- og luftveisplager.

Ugressforebygging
Uansett hvilken type ugress det er, kan det kontrolleres med dyp luking og herbicider. Forebygging er imidlertid bedre enn kur. For å redusere ugressangrep i hagen din, følg disse enkle forebyggende tiltakene:
- lag en kompostkrukke hvor du legger alt det opprevne ugresset;
- Når du graver opp hagen din før vinteren, prøv å ikke knuse jordklumpene;
- Før planting, grav opp området igjen, fjern tørkede jordstengler;
- Hvis du har en plen med såkorn, ikke klipp den for kort;
- ikke glem rettidig fôring;
- Hvis du ser noen fremmede skudd, må du umiddelbart trekke dem ut med røttene.
Ugress, et problem kjent i århundrer, plager fortsatt moderne gartnere. Å kjenne til utseendet til forskjellige ugresstyper vil hjelpe deg med å beskytte eiendommen din mot uønskede skadedyr.



